(Scroll down for english text)

Mine prosjekter er en hyllest til livskraften i trærne som vokser frem til tross for alle hindringer de møter.

Trærne jeg setter søkelys på kjemper for å overleve. De er vrengt av vinden og begrenset av forholdene i bakken, men forsetter allikevel å strekke seg etter solen. De har fascinerende former hvor grenene vokser i overraskende retninger. Målet er å vise dem frem som sterke individer.

Det er 3 kimer til prosjektet, min interesse i skog forvaltning, min interesse i orientalsk kunst, og et tre på Hove, utenfor Arendal. Treet jeg så på strand kanten for 10 år siden under en vanlig fottur krøp oppover rullesteinene for å overleve. Det åpnet mine øyer for trær som er annerledes i skogen.  Det har resultert i 100 tegninger av 70 trær så langt.

Der har tatt en del tid og eksperimentering å finne uttrykksformer jeg er fornøyd med. Valget initialt var sepia blek, penn og papir, verktøy kunstner har brukt i flere hundre år. Jeg synes at gamle trær fortjener en edel fremstilling som bare vel prøvde teknikker kan gi. I det siste har jeg begynte å blande farget blek selv og kombinerte det med farge blyanter for å se om det kan gi en ny uttrykks form. En teknisk utfordring har vært å skille et tre fra sin bakgrunn og forgrunn og skille det fra sine naboer der flere trær vokser i hverandre dvs. å skille mellom tre og kratt og «bark og ved» samtidig.

Prosjektet stiller også et spørsmål om hva er mest betydningsfull i naturen. Er det de rette uniforme trær i en kommersiell skog eller de vridde trærne som vokser frem til tross for alle hinder de har møtt? Hvilken av disse to tre typer kommer til å overleve klima endringer? Noen av trærne jeg har tegnet vokser på gravhauger eller i et steinbrudd, menneskeskapte endringer i bakken som er flere hundre år gammel som påvirker vekst i dag. Er det et signal vi bør lytter til?

–

My current project is in praise of the life force in trees that continue to grow despite for all the challenges they meet.

The trees I focus on fight to survive. They are bent by the wind and poor soil but still stretch up towards the sun. They have fascinating forms where the branches grow in unexpected directions. My aim is to show them as strong individuals.

There are three inspirations to the project, my interest in forest conservation, my interest in oriental art and a tree at Hove, southern Norway. The tree I saw ten years ago was on the shoreline creeping up the stoney beach to survive. It opened my eyes for trees that different in the countryside. The result is a hundred drawings of seventy trees – so far.

It has taken some time and experimentation to find a presentation form that I like. In the end my choice was sepia ink, pen and paper, tools artists have used for hundreds of years. I believe that old trees deserve to be presented in a dignified way that only well-tried techniques can achieve. Recently I have begun to mix coloured inks myself to see if that can give a new form of expression. A technical challenge has been to separate a tree from its background and foreground, to tease it away from its neighbours when they intertwine, i.e. separate the tree from the wood rather than the wood from the trees.

The project also questions what is most important in nature. Is it the straight uniform trees in a commercial wood or the damaged trees that grow despite all the challenges they meet? Which of these two groups will survive climate change? Some of the trees I have drawn are growing on tumuli or in old quarries, man made changes in the ground that are hundreds of years old but still effect plant growth today. Is that a signal we should listen to?